Påkjørt!!

Tror du ikke jeg greide å bli påkjørt da?
Av en traktor.


Rett utenfor Trondheim selvfølgelig. Så jeg ligger ensom og forlatt på Sant Olavshospital.


Den høyre foten er bruket, nesen er skeiv, øyet blått, og resten av kroppen er rimelig full av skrubbsår.





Legene sier at det tar minst 14 dager før jeg får komme ut herfra. Og da er det alikevell ikke sikkert at jeg greier å gå uten krykker. Så gåturen min er rimelig utsatt nå.
Jeg kan jo ikke rulle i rullestol til Kjøbenhavn heller.

Men det positive er at de har veldig god mat her. Mye bedre enn man skulle tro at sykehusmat var. Og i går fikk jeg sjokoladepudding etter middagen, og vaffel til både kvelds og frokost. Det var noe annet enn tørre knekkebrød som jeg har levd på den siste uken.

Jeg får også bruke dagene på å chille i en seng. Bare det i seg selv er jo sinnsykt digg.
Man trenger da verken gå, fly, eller kjøre tog for å få ferie. Lykken kan man oppnå i en sykehusseng.